Administreres av Oddmund Nicolaisen
Hybridkrig, eller hybrid krigføring, er ikke et nytt begrep, men er likevel blitt særlig aktuelt de siste årene. Begrepet kan defineres som «krigføring der både konvensjonelle og ukonvensjonelle metoder benyttes».
Måten vi ser på krig er formet av historien, og historisk har krig vært noe som stereotypisk utkjempes mellom stater ved bruk av militæret. Det er også dette som tradisjonelt ligger i begrepet konvensjonell krigføring: de militære styrkene til et land basker sammen med dem fra et annet, og begge sider følger kjente taktikker. Ukonvensjonell krigføring har historisk blitt forbundet med ikke-statlige aktører. Geriljakrig, terror, propaganda, samt bruk av irregulære styrker, er blant metodene som benyttes
Hybrid krigføring oppstår når disse to kategoriene smelter sammen: når stater begynner å bruke ukonvensjonelle midler, eller ikke-statlige aktører fører noe som ligner det som er blitt sett på som konvensjonell krigføring.
Utviklingen i hybrid krigføring er at det militære element blir skjult, og en større del av påvirkningen skjer for eksempel via internett. Det er altså ikke målet i og for seg som skiller seg ut fra tradisjonell krigføring, men først og fremst metodene som tas i bruk.
Ofte blir konflikten mellom Israel og Hizbollah i 2006 vist til som standardeksempelet, og flere anser det som starten på hybrid krigføring i moderne forstand. I denne konflikten kombinerte Hizbollah, en ikke statlig Iransk/libanesisk gruppe, geriljataktikker med konvensjonelle våpen, image warfare, overvåking og andre metoder som tradisjonelt var assosiert med stater.
De nye metodene for krigføring, spesielt internetts voksende rolle, har medført problemer for det grunnleggende spørsmålet: hva skiller fred fra krig? Gjennom historien har overgangen fra fred til krig ofte blitt markert med en formell krigserklæring fra en stat til en annen. Fremtidens kriger vil neppe bære med seg denne formaliteten, og her spiller hybrid krigføring en viktig rolle.
Kampen om virkeligheten, sannheten eller det som er moralsk riktig er blitt sentral i dagens konflikter. Hvem har definisjonsmakten, hvilken historie tror flest på og hva slags verktøy tas i bruk for å «eie» sannheten?
«Det første som dør i krig, er sannheten», er et velkjent uttrykk. For en stat i krig eller ikke-statlig aktør vil det være essensielt å hindre fiendtlig påvirkning av opinionen. Samtidig må man selv få ut den informasjonen som er vesentlig. En positivt innstilt opinion er gull verdt.
I militær terminologi brukes «psykologiske operasjoner» (PSYOPS) som benevnelse om forsøk på å påvirke opinionens holdninger. I PSYOPS kan det anvendes åpne og etterprøvbare informasjonskilder. Et eksempel er dokumenter og faktainformasjon fra offentlige instanser. Det kan også være rykter, propaganda og mer ubalanserte fremstillinger som legges til grunn. En variant er også å spre falsk informasjon, som ser ut til å komme fra motparten, der innholdet bidrar til å øke skepsisen hos opinionen. Avledningsmanøvre er også en velkjent taktikk. Et eksempel er det å sterkt vektlegge negative nyheter om en motstander, overdøver kritikkverdige forhold hos en selv.
I militær terminologi brukes «psykologiske operasjoner» (PSYOPS) som benevnelse om forsøk på å påvirke opinionens holdninger. I PSYOPS kan det anvendes åpne og etterprøvbare informasjonskilder. Et eksempel er dokumenter og faktainformasjon fra offentlige instanser. Det kan også være rykter, propaganda og mer ubalanserte fremstillinger som legges til grunn. En variant er også å spre falsk informasjon, som ser ut til å komme fra motparten, der innholdet bidrar til å øke skepsisen hos opinionen. Avledningsmanøvre er også en velkjent taktikk. Et eksempel er det å sterkt vektlegge negative nyheter om en motstander, overdøver kritikkverdige forhold hos en selv.
Internett og mobiltelefoner bringer dagens konflikter mye nærmere oss enn det som var tilfelle tidligere. For en generasjon eller to siden måtte en krigsreporter kanskje følge kamphandlinger ved fronten i dagevis, før hun kunne få kontaktet redaksjonen sin, poste filmruller og skrive artiklene. I dag er vi alle reportere. Beretninger når ut til omverdenen nesten parallelt med selve hendelsen. Det gjør inntrykk å lese øyevitneberetninger og se usensurerte bilder fra en krigssone. Enkelte ganger har disse beretningene også stor politisk effekt, og avgjør hvordan omverdenen ser på en konflikt.
Historier om enkeltpersoner gir som regel større inntrykk enn å lese tall og statistikk. Vi sympatiserer lettere med den som framstilles som den svakere part. Når barn rammes, vekkes gjerne beskyttelsesinstinktet hos oss. Og det har også en betydning hvem som forteller oss et budskap. Alle disse tingene utnyttes naturlig nok i mediestrategiene til ulike grupperinger.
«Bilder lyver ikke» er vi vant til å høre. I dagens digitaliserte verden er dette åpenbart en feilslutning. Allikevel viser det seg at et bilde kan ha langt større effekt enn ord alene. På sosiale medier er dette et utbredt fenomen. Det finnes utallige eksempler på gamle bilder som anvendes i en ny setting, for å tillegge en motstander uttalelser, handlinger og meninger han ikke har. Selve bildeutsnittet har også mye å si. Hva fokuserer man på? Og forteller et bildeutsnitt egentlig hele historien om hva som foregår i den aktuelle situasjonen?
Falske nyheter (Fake -News) er et begrep som har gått inn i dagligtalen til folk flest. Men det er ikke bare selve sakene som kan være falske. I dagens digitale samfunn er falske profiler på ulike sosiale medier utbredt. Disse brukes for eksempel til å fremme et spesielt syn på en konflikt, skape mistro til offentlig informasjon eller fyre opp under latente motsetninger i et samfunn. Gjennom å gå inn i ulike debatter, under ulike navn, og fremme de samme argumentene, får man skapt et inntrykk av at ens mening deles av svært mange.
Hybrid Krigføring i Midtøsten 